Norge er et land av havelskere, vi har alltid hatt en nært forhold til havet både med tanke på mat, transport og rekreasjon. Sportsfiske og dykking er utbredte former for rekreasjon blant mange nordmenn, men det mange ikke er oppmerksomme på er alle dyrene man kan finne i fjæra. Man trenger verken båt eller kostbart dykkerutstyr for å utforske denne verdenen.
Eremittkreps
Eremittkreps er en gruppe tifotkreps som mangler eget skall. For å beskytte seg selv bor de fleste i tomme sneglehus, men noen bruker også sjøanemoner eller svamper som vern mot rovdyr. Hos eremittkrepsfamilien er høyre klo større enn venstre, og de siste to parene med gangbein er langt kortere enn hos andre krepsearter. Eremittkreps kan man se over hele norskekysten, men best mulighet til å finne arten har man langs kysten i Vestfold og Hordaland.
Krabbe
Krabber er en utbredt art å finne langs hele norskekysten. Man kan finne både pyntekrabber, sandkrabber, svømmekrabbe, stankelbenkrabbe og taskekrabbe, men den alle vanligste er strandkrabben. Strandkrabben er svært tilpasningsdyktig både i matvaner og fysiske egenskaper, og overlever i de fleste miljø. På grunn av dens tilpasningsdyktighet har den blitt klassifisert som en svært farlig art mange steder i verden, blant annet i USA og Australia, hvor store mengder strandkrabbe truer andre arter med utryddelse. Standkrabbens naturlige hjem er langs kysten av Europa, fra Middelhavet i sør til Finnmark i nord. Strandkrabben er lite brukt i Norge, men går man tilbake til 1700-tallet var den en naturlig del av kostholdet langs kysten. I dag er det kun Storbritannia og Frankrike som benytter strandkrabbe som mat, alle andre ser på den som et skadedyr.
Flimmermark
Flimmermark, også kalt planarier og flatmark, er noen underlige dyr. De aller fleste lever i ferskvann eller i havet, men det finnes noen som også greier seg på landjorden. Landlevende flimmermark ser ut som små, slimete snegler, og må alltid ha det fuktig rundt seg om de skal overleve. Flimmermark har en rekke spesiell egenskaper, blant annet vil en mark som deles i flere biter raskt vokse seg til en ny mark. Dersom du har et vann i nærheten av deg, kan du forsøke å legge biter av fisk i et syltetøyglass som du forsiktig senker ned mot bunnen. Tar du det opp neste dag, er det meget sannsynlig at flimmermarkene har funnet seg frem til godbiten.
Sandreke
Sandreker er små reker i størrelse 4–7 cm lange, grå i farge og lever på sandbunn langs hele norskekysten. Rekene ble tidligere kalt hestereker, men fikk på slutten av 1800-tallet sitt nåværende navn. Sandreker er et meget vanlige syn langs norskekysten. Reken er å anse som en delikatesse i mange land, men her til lands brukes det til agn og ikke menneskeføde.
Spøkelseskreps
Spøkelseskreps, også kjent under navnet Pariambidae, er en del av spøkelsestangloppefamilien. Spøkelsestanglopper er en type maritime krepsdyr som består av over 150 ulike arter. Familien er av de største vi har innen maritime dyrearter, og familien har en rekke underfamilier og slekter. Spøkelseskreps er utbredt langs store deler av kysten, men er enklest å finne i Nordland og Finnmark.
Tanglopper
Tanglopper hører til krepsefamilien og er det man vil kalle en storkreps. På verdensbasis finnes det mer enn 6000 ulike arter av tanglopper. Bare langs norskekysten kan man finne over 400 ulike arter, i tillegg lever fem av artene i ferskvann. Av de 400 artene man finner i Norge er 380 av dem ettertraktet på matfatet, men man bør alltid sjekke nøye hvilken type det er man har fanget. De 20 artene som ikke er spiselig, kjennetegnes alle med et sort kryss på magen eller nedre del av halen. Spiser man en av disse kan man risikere alvorlig matforgiftning.