Vannscooter er en fellesbetegnelse på en sjøgående farkost som føreren står eller sitter på. Scooteren har plass til maks 3 personer og har innenbordsmotor som går på bensin. Motoren driver et vannjetaggregat som sørger for fremdrift og styring. Med andre ord, det er ingen utvendige propeller på en vannscooter. De fleste vannscootere er beregnet for en til to personer, men det finnes også større maskiner som kan frakte tre personer. Vannscootere kommer med en lang rekke motorstørrelse, og effekten varierer fra 60 hester opp til 320 hester på de mer ekstreme maskinene. Tillatt topphastighet på en vannscooter i Norge er 110 kilometer i timen, mens andre land uten begrensing leverer scootere med toppfart opp til 160 kilometer i timen. Vannscootere er først og fremst til rekreasjon og moro, men i land som Brasil, USA, Spania og Italia er vannscooter en utstrakt sportsgren med mange tusen aktive utøvere.

En rekke land har etablert forbudssoner og ulike restriksjoner for bruk av vannscooter. Til dels er årsaken støy og fart, men hensyn til dyreliv, badegjester og sikkerhet for sjøfarende generelt er også medvirkende årsaker til forbud og restriksjoner. Båtførerbevis eller liknende føreropplæring er også obligatorisk i flere land, blant annet i USA, Frankrike, Italia, Tyskland og Sverige.

Vannscooter i Norge

Norge har siden 2001 vært eneste land i EU området som har hatt totalforbud mot vannscootere. Forbudet har alltid vært kraftig kritisert og i 2012 ble forbudet fjernet. Selv om man nå kan benytte vannscootere i norske farvann, er det som med det meste ellers i Norge, klare lover og regler på hva som er lov og ikke lov. Forskriftene som trådte i kraft samtidig som forbudet ble hevet, lot det være opp til den enkelte kommune å bestemme om vannscooter skulle tillates eller ikke. Forskriften tillater ikke at en kommune innfører totalforbud, men de kan fritt sette begrensinger på områder og ferdsel. Mange kritiserte forskriftene da de i realiteten åpnet for totalforbud. Forskriften inneholdt også en oversikt over områder langs norskekysten hvor kommuner ikke kan tillate vannscootere. Dette er i stor grad områder miljødepartementet eller sjøfartsdirektoratet har bestemt at skal holdes fritt for vannscootere og andre sjøgående farkoster. Etter massiv kritikk ble det i 2015 lagt fram en ny forskrift som flyttet ansvaret tilbake til staten og miljøverndepartementet. I praksis innebærer den nye forskriften at bruk av vannscootere og lignende fartøy ikke vil være tillatt i en bestemt avstand fra land, i verneområder og i en bestemt avstand fra verneområder. Videre heter det også at departementet kan bestemme at det for avgrensede områder likevel er tillatt med organisert vannscooterkjøring i forbindelse med trening og konkurranse innenfor forbudsområder. Ønsker man å organisere trening eller konkurranse i slike områder må man søke om tillatelse direkte fra departementet. Unntak fra lovverket er gitt politi- rednings- og ambulansetjeneste, samt oppsyns- og tilsynstjeneste. Også forsvarets øvelser, forflytninger og transporter er unntatt lovverket.

Ulike typer vannscooter

Vannscooter kommer i fire hovedkategorier. Sport, rekreasjon, racing og såkalt high performance. Alle typer vannscooter kan benyttes i norske farvann og det er en rekke leverandører på markedet. Avhengig av type og bruksområde kan man gå til anskaffelse av en ny vannscooter for mellom 60.000 og 150.000 kroner. De aller fleste som søker et morsomt fremkomstmiddel man kan leke seg litt med, vil klare seg lenge med en sport- eller rekreasjonsscooter til rundt 60-70.000 kroner. Man bør dog være oppmerksom på at markedet for brukte vannscootere i Norge er ikke stort. I tillegg til kostnadene med selve scooteren kommer henger, sikkerhetsutstyr, forsikring og servicekostnader. De totale driftskostnadene ved en vannscooter ligger på ca. 8000 kroner per år. i tillegg kommer drivstoffregningen.